Prisavslag etter avhendingsloven

Saken gjelder krav om prisavslag etter avhendingsloven.

Fra Brønnøy tingretts dom gjengis om sakens bakgrunn:
«Den 2. august 2018 inngikk Asbjørn X og Aage Henning X avtale om at X skulle kjøpe den faste eiendom gnr. 38 bnr. 110 beliggende i X 8 på Gladstad i Vega kommune. Prisen ble avtalt til kr. 875.000,– hvorav kr. 40.000,– var vederlag for medfølgende innbo. Eiendommen ble solgt «som den er» jf. avhendingsloven § 3-9.
Huset på eiendommen er trolig ført opp omkring 1935-1940.
X arvet eiendommen rundt årtusenskiftet, og i noen år eide han eiendommen i sameie med en venn. Rundt 2014/2015 ble X igjen eneeier av eiendommen. Han er bosatt i Oslo og har i sin eiertid benyttet eiendommen som fritidsbolig, mest på sommeren, men også vinterstid. Fra høsten 2017 og frem til sommeren 2018 var huset utleid.
X bestemte seg for å selge eiendommen og annonserte denne på Finn.no sommeren 2018. Eiendommen ble lagt ut med en prisantydning på kr. 875.000,–. X bor i X sammen med Sabina Pedersen Magerøy. Hun har familie på Vega og paret var på jakt etter en fritidseiendom der. På bakgrunn av annonsen kontaktet X X i midten av juli og det ble avtalt at de skulle møtes på eiendommen den 2. august 2018, hvilket de også gjorde. X hadde med seg Pedersen Magerøy. Slik retten forstår det, var det planlagt åpen visning den påfølgende uken. Visningen tok ca. to timer og partene inngikk kjøpsavtalen på stedet. Som vedlegg til kjøpekontrakten fulgte en verdivurdering av eiendommen datert 28. august 2017. Denne var utferdiget av takstingeniør Knut Horn.
Avtaleinngåelsen ble gjort uten bistand fra megler eller annen tredjeperson, mens selve oppgjøret ble gjennomført av advokat Tore X, Advokatfellesskapet X. I den anledning utferdiget advokaten et tillegg til kjøpekontrakten. Dette tillegget ble signert av partene den 6. august 2018 i lokalene til Advokatfellesskapet X. Overdragelsen ble deretter gjennomført.
I forbindelse med montering av en varmepumpe høsten 2018, ble X oppmerksom på at det i husets sørvegg ikke var isolert. Den 27. oktober 2018 sendte han derfor en e-post til X hvor han blant annet skrev: «Jeg føler meg ellers lurt av kjøpet for jeg har sett i veggen mot sør og ingen isolasjon under vindu! Hvorfor ikke?»
Den 18. deXer 2018 sender X en ny e-post til X. […]
«[…] Når det gjelder manglende isolasjon i vegger og gulv kommer jeg med et krav via min advokat Allan X hvis du ikke vil komme til en minnelig ordning med prisavslag for manglende isolasjon i vegger og hvis det ikke er i gulv. Jeg spurte om det var isolasjon i vegger og gulv og tak og du sa ja. Dette er noe som er en selvfølge når en bygger hus eller hytte. Mitt krav for å rive bordkledning og isolere og legge ny vindsperre / papp og rive opp gulv å isolere. Mitt krav på dette er kr 200.000.- Dette er pga sjulte feil og mangler som ikke ble opplyst ved kjøpet.»
[…]
X engasjerte takstmann Tom Ove X til å gjennomføre en «Besiktigelsesrapport – Termografering» for å avklare hvor mangelfull isoleringen av huset var. Xs rapport forelå den 23. januar 2019 og hadde følgende konklusjon:
«Utfra termografier virker det som om bygget er tilnærmet uisolert. Både vegger og bjelkelag/gulv. Dette stemmer også byggeår og byggemetoder benyttet da boligen ble bygget. Det presiseres at det ikke er utført inngrep i konstruksjonen.»
Advokat Allan X tilskrev X ved brev av 25. januar 2019 hvor han på vegne av X fremholdt at eiendommen led av mangler som følge av mangelfull drenering, isolasjon og den defekte varmtvannsberederen. Xs termografi-rapport var vedlagt brevet. X besvarte advokat Xs brev ved e-post den 28. januar 2019. Denne e-posten er ikke fremlagt for retten, men så vidt retten forstår etterspurte X der kopi av Xs elektrisitetsregninger for perioden etter at han overtok eiendommen.
X engasjerte også takstmann X til å utferdige en «Utbedringsrapport med kostnadsoverslag.» Om takstmannens mandat heter det i rapporten som forelå den 14. februar 2019 følgende:
«Takstmannens mandat var å kostnadsberegne isolering av gulv, vegger og himling. Dette er beregnet utfra tilbakesetting til samme utseendet som pr. i dag. Det er ikke tatt med isolering opp til dagens krav/nivå. Kun utfylling av eksisterende hulrom/bjelketykkelser. Utbedringskostnader er beskrevet på bakgrunn av opplysninger kjent da prisene ble utarbeidet. Ytterligere kostnader kan tilkomme.»
X estimerte at en slik utbedring som beskrevet i mandatet ville koste kr. 361.500,– inkl. mva.
Advokat X tilskrev X på ny den 20. februar 2019 og underrettet ham om Xs estimat. I brevet tilbys X å løse tvisten ved at han betaler X kr. 400.000,–. I brev av 8. mars 2019 avviser X Xs forlikstilbud. I brevet skriver han blant annet:
«Når det gjelder veggene bygger X mye av sin argumentasjon på en antagelse om at huset er nærmest fullisolert siden bordkledningen er skiftet i 2015/2016. Denne antagelsen får stå for egen regning.
Huset er mellom 80 og 85 år gammelt og X er kjent med at den eneste isoleringen som jeg er kjent med er den isoleringen over tak himling som ble gjort samtidig med at det ble skiftet til nytt utvendig tak, for en tid tilbake.»
Partene kom ikke til enighet og X brakte saken inn for Forliksrådet i Vega. Ved beslutning av 28. juni 2019 innstilte forliksrådet videre behandling av saken jf. tvisteloven § 6-11 første ledd.
Ved stevning av 15. august 2019 brakte advokat X saken inn for Brønnøy tingrett på vegne av X.»
Brønnøy tingrett avsa 14. februar 2020 dom med slik domsslutning:
1.
Åsbjørn Kåre X f. 0.0.1946 dømmes til å betale erstatning og prisavslag til Aage Henning X f. 0.0.1957 med til sammen 302.000 – trehundreogtotusen – kroner med tillegg av lovens rente løpende fra 1. mai 2019, innen 2 – to uker – fra dommens forkynnelse.

2.
Åsbjørn Kåre X dømmes til å erstatte sakskostnadene til Aage Henning X med til sammen 199.149,50 – etthundreognittinitusenetthundreogførtini – kroner og – femti – øre, innen 2 – to uker – fra dommens forkynnelse.

Asbjørn Kåre X har anket over bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Aage Henning X har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble avholdt i Mosjøen 30. september til 1. oktober 2020. Partene møtte og ga forklaring. Det ble hørt seks vitner per telefon og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Asbjørn Kåre X har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Det er ikke gitt uriktige opplysninger etter avhendingsloven § 3-8. Boligen, som er nesten 90 år, er solgt «som den er». Det er dermed kjøper som har ansvar for svakheter som må forventes ved kjøp av eldre bolig. Partene er uenige om X har fortalt X at han har etterisolert hele huset eller bare taket. Det beror på en ren bevisvurdering, og X har bevisbyrden. Han har ikke sannsynliggjort at X har opplyst at hele boligen er isolert. Det ser ut til å ha skjedd en misforståelse. Hvis X var så opptatt av etterisoleringen, er det merkelig at han verken undersøkte dette uoppfordret eller stilte spørsmål om hvordan den var utført. I salgsdokumentene er ikke opplyst at boligen er etterisolert. Derimot er det oppgitt konkrete tiltak som er utført, bl.a. at bordkledningen er byttet. Energimerkingen sier ikke noe om isolasjonen. Dersom energimerkingen isolert sett anses feil, vises til LH-2004-25405 som har overføringsverdi til vår sak. Kjøper har for øvrig ikke lagt vekt på energimerkingen i sin vurdering av boligen.
Det er ikke gitt mangelfulle opplysninger etter avhendingsloven § 3-7. X opplyste at han hadde etterisolert taket, og har gitt de opplysninger han hadde om isolering. Kjøper må eventuelt foreta ytterligere undersøkelser. Selger har ikke plikt til å opplyse at boligen for øvrig er uisolert. Det klare juridiske utgangspunktet er at når ikke annet er opplyst, må kjøper legge til grunn at eiendommens bestanddeler er fra byggeår. Det vises til LB-2006-75433 og LB-2015-172910. X har heller ikke gitt andre opplysninger som gir grunn til unntak fra utgangspunktet. At boligens gulv og vegger er uisolert er ikke til hinder for at den benyttes som helårsbolig selv om oppvarmingsutgiftene blir høyere. I verdivurderingen var både standard og omsettelighet vurdert som lav. Dette til tross for renoveringstiltakene. Prisen var satt ned på grunn av alder. Om boligen burde vært etterisolert i forbindelse med at selger byttet kledning er feil vurderingstema, se RG-2001-56. Det er ingen objektive holdepunkter for at de konkrete utbedringstiltak på boligen innebærer at boligen også ble etterisolert. Etterisolering er en helt annen prosess og langt mer omfattende enn det arbeid som er utført. Kjøpers undersøkelsesplikt er heller ikke overholdt.
For at boligen skal anses å være i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med etter avhendingsloven § 3-9 andre punktum, må misligholdet være utvilsomt. Her er det tale om en fritidsbolig fra 1930-1940. Etter datidens byggeskikk var boligene uisolerte. Det har betydning for hvilke forventninger kjøper kunne ha.
Kvadratmeterpris på boligen tilsvarte prisen på en garasje ifølge vitnet Knut Børge Horn. Det var kun gjort en verdivurdering av boligen, ikke byggteknisk gjennomgang. Avgjørelsen i LH-2004-25405 har stor overføringsverdi til vår sak også på dette punkt. Det foreligger ingen skade eller mangel ved boligen i vår sak, det er kun spørsmål om standarden på grunn av alderen og byggeskikken. Boligen er ikke i vesentlig dårligere stand enn kjøper kunne forvente.
Subsidiært anføres at det prisavslag kjøper har beregnet ikke er forholdsmessig. Blåseisolasjon er langt billigere og er et veldig godt alternativ for eldre boliger. Dersom lagmannsretten finner at blåseisolasjon ikke kan brukes, fastholdes at det må gjøres fradrag for standardheving.
Det er lagt ned slik påstand:
1.
Asbjørn X frifinnes.

2.
Asbjørn X tilkjennes sakens omkostninger for både tingretten og lagmannsretten.

Aage Henning X har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Boligen er solgt som enebolig i etablert boligfelt. Den er en helårsbolig, ikke sommerbolig. X hadde god kunnskap om boligens manglende isolering og isoleringsevne. At isolering på loft var et tema under visningen er uomtvistet. Der ble også sagt at huset kunne oppleves trekkfullt på grunn av vinduene i stua. X opplyste også at huset var etterisolert uten at det ble utdypet. Hadde det vært 5 cm isolasjon i veggene, ikke 10 cm slik X forventet, hadde det ikke blitt tvist. Situasjonen er imidlertid at boligen ikke er isolert i det hele tatt. Da X oppdaget dette, følte han seg lurt. Det vises til e-poster mellom partene om dette. Leietaker Bakkeid fikk også opplyst at huset var isolert. Energimerkingen «D-gul» påkalte ikke spesiell oppmerksomhet hos X ettersom X hadde opplyst at boligen var etterisolert. Inspeksjonsluka på utsiden av huset var ikke tema mellom partene.
Partene er enige om at X har reklamert innen rimelig tid.
Boligen oppfyller ikke kravet til energimerket «D». Boliger med energimerking «F» tilfredsstiller kravene i TEK fra 1969, og boligen i vår sak oppfyller ikke engang det. X opplyste at boligen var etterisolert og underbygde dette ved å vise frem loftet. X har gitt uriktige opplysninger, jf. avhendingsloven § 3-8. Hvis lagmannsretten legger til grunn at det er gitt uriktige opplysninger, er det ikke tvil om at disse har virket inn på avtalen. X ville ikke ha kjøpt boligen dersom han hadde vært klar over at den var uisolert.
Videre har selger holdt tilbake opplysninger om eiendommen, jf. avhendingsloven § 3-7. Han var klar over at boligens gulv var uisolert og måtte også vite at heller ikke veggene var isolerte. Dette er opplysninger som enhver kjøper har grunn til å forvente å få – ikke nødvendigvis at det ikke var etterisolert, men at det var kaldt og trekkfullt. I tillegg er boligen her «sminket» med energimerking «D». De manglende opplysningene har virket inn på avtalen.

Les mer om heving av boligkjøp her.

Hele boligen bærer preg av å være oppgradert selv om standarden er enkel. Energimerkingen har også betydning for kjøpers forventninger. Vesentlighetsvurderingen er knyttet til bygningskomponentene, ikke til eiendommen som sådan, jf. LB-2015-172910. Boligen skal ha en akseptabel standard, jf. LB-2013-24608. Her er den akseptabel som sommerbolig, men neppe som helårsbolig. Boligen lider av mangel etter avhendingsloven § 3-9 andre punktum. Kjøper hadde ingen spesiell oppfordring til å undersøke ytterligere og stolte på selgers opplysninger. Det foreligger ikke brudd på kjøpers undersøkelsesplikt.
I beregningen av prisavslaget må det legges til grunn at blåseisolasjon ikke er egnet. I tillegg er pristilbudet gitt med mange forbehold med ukjente kostnader. Xs tilbud innebærer en enkel isolering og ingen oppgradering av boligen. X har ikke inngitt avledet anke, men om lagmannsretten vurderer å redusere prisavslaget tingretten utmålte, må det tas hensyn til at prisene har steget siden X ga tilbud og at X ga forlikstilbud på 200 000 kroner.
Det er lagt ned slik påstand:
1.
Anken forkastes.

2.
Asbjørn X plikter å betale sakens omkostninger.

Lagmannsretten bemerker:
Rettslige utgangspunkter
Eiendommen er solgt «som den er». Utgangspunktet er da at enhver tilstand er kontraktsmessig. Av avhendingsloven § 3-9 følger at eiendommen likevel har mangel dersom selger har brutt opplysningsplikten etter § 3-7 og § 3-8 eller eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene ellers. Vurderingen av sistnevnte alternativ beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, og misligholdet må være utvilsomt, jf. Rt-2002-1425 på side 1429.
Uriktige opplysninger etter avhendingsloven § 3-8
Etter avhendingsloven § 3-8 har eiendommen mangel dersom «omstende ved eigedomen ikkje svarer til opplysning som seljaren har gitt kjøparen» og «ein kan gå ut i frå at opplysningane har verka inn på avtala».
Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at X fortalte X at huset som sådan var etterisolert og derved har gitt uriktige opplysninger, jf. § 3-8. Verken i annonsen på Finn, i verdivurderingen eller kjøpekontrakten er opplyst at boligen er etterisolert. Begge parter har forklart at X under visningen opplyste at han hadde etterisolert loftet i forbindelse med at han skiftet taket. Videre er partene enige om at X tilbød kjøper å gå opp på kaldloftet for å se isolasjonen. X anfører at X opplyste at huset var etterisolert da de skulle inspisere kaldloftet. Lagmannsretten ser ikke bort fra at X har misforstått X, og lagt til grunn at opplysningen om etterisolering også gjaldt gulv og vegger, ikke bare taket. At X ikke stilte noen spørsmål om hvordan slik etterisolering i tilfelle var utført, kan forklare at den eventuelle misforståelsen ikke ble oppdaget og oppklart. Den senere e-posten fra X i ettertid om at han hadde spurt om huset var etterisolert og at X hadde bekreftet dette, underbygger Xs oppfatning, men ikke at selger ga uriktig opplysning. Heller ikke forklaringen til tidligere leietaker, Jan Fredrik Bakkeid, om at X hadde opplyst til ham at boligen var etterisolert, tilsier at X ga slik opplysning til X forut for salget.
At selger energimerket boligen «D-gul» er neppe riktig merking selv om klassifiseringen etter det opplyste ikke tar utgangspunkt i boligens isolasjon, men i bl.a. byggeår og boligens størrelse. X har forklart at han ikke hadde hørt om energimerking før, at han googlet det og valgte «D-gul» fordi det var midt på skalaen og ble minst mulig feil. Som det sakkyndige vitnet, Tom Ove X forklarte, vil en bolig som har energimerking «D» ha ca. 20 cm isolasjon i vegger og 25 cm i gulv, mens boliger som tilfredsstiller kravene i TEK 10 merkes «C». Lagmannsretten forstår det slik at dette beror på byggeskikk i aktuelt byggeår med hensyn til isolering.
Lagmannsretten finner imidlertid at opplysningen om energimerking «D-gul» ikke har virket inn på avtalen. X forklarte at han ikke reagerte på energimerkingen fordi selger opplyste at boligen var etterisolert. X forklarte også at han ikke hadde spurt om hvor tykk isolasjon som var lagt, men regnet med at det var ca. 10 cm i veggene, siden disse var tynne, og 15 cm i gulvet. Han ville etter egen vurdering ikke hatt noen sak dersom det viste seg å være 5 cm isolasjon i veggene. Den isolasjonstykkelse X forventet ville heller ikke tilfredsstilt kravene for å energimerke boligen «D», noe som viser at energimerkingen ikke har virket inn på avtalen. X nevnte ikke energimerkingen da saken ble behandlet i tingretten. At energimerkingen er uriktig utgjør derfor ingen mangel etter avhendingsloven § 3-8.

Les mer om prisavslag etter kjøp av bolig her:

https://www.eiendomsrett.no/prisavslag-mangel-boligkjop/

Manglende opplysninger om eiendommen etter § 3-7
Av avhendingsloven § 3-7 følger at eiendommen har mangel dersom kjøperen ikke har fått opplysninger om «omstende ved eigedomen som seljaren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøparen hadde grunn til å rekne med å få». Det er en forutsetning at man kan gå ut fra at det har virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt.
Ved kjøp av bolig må det legges til grunn at eiendommens enkelte bestanddeler er fra byggeår, med mindre annet er opplyst uttrykkelig. Videre må det legges til grunn at byggeskikk fra oppføringsåret er benyttet med mindre annet er opplyst. Kjøper har ikke grunn til å forvente å få opplysninger om at det forholder seg slik. Lagmannsretten finner støtte for synspunktet i LB-2006-75433 og LB-2015-172910.
I vårt tilfelle er boligen fra 1930-1940. Ifølge det sakkyndige vitnet Knut Børge Horn, var det vanlig byggeskikk at boligene ikke ble isolert, eventuelt at det ble brukt litt avispapir, kalksand eller sagmugg. Partene er enige om dette. X hadde dermed i utgangspunktet ikke grunn til å forvente å få opplysninger om at boligens gulv og vegger var uisolerte.
Øvrige opplysninger gitt i forbindelse med salget gir etter lagmannsrettens syn ikke grunn til å gjøre unntak fra dette utgangspunktet.
Lagmannsretten finner at opplysningene om at X hadde byttet veggplater innvendig og bordkledningen utvendig ikke medfører at kjøper uten videre kunne legge til grunn at veggene samtidig var etterisolert. X hadde dermed ikke grunn til å regne med at X skulle opplyse om det når veggene likevel ikke var etterisolert. Selv om boligeiere kan finne det hensiktsmessig å etterisolere veggene samtidig som veggplater og/eller bordkledning byttes, medfører det ikke at kjøper kan forvente at dette arbeidet er utført eller at selger vil opplyse om det dersom det ikke er utført. Å etterisolere boligen er mer kostnads- og ressurskrevende enn det øvrige arbeidet.
Når det gjelder gulvet, er det ikke anført at det er utført arbeid på dette som ga kjøper grunn til å forvente at gulvet var etterisolert slik at selger måtte opplyse om det dersom det ikke var etterisolert.
Verdivurderingen av boligen og den pris den er solgt til, tilsa heller ikke at kjøper kunne forvente at boligens gulv og vegger var etterisolert slik at han hadde grunn til å regne med å få opplyst at de ikke var det. Tvert imot tilsa disse forholdene at kjøper ikke kunne ha særlig høye forventninger til boligen. I vurderingen er bygningsmessig standard og omsettelighet vurdert som lav til tross for de tiltak X hadde utført før salget. Av salgsannonsen på Finn fremgår at verdien av boligen er 500 000 kroner etter fradrag for alder. Prisen for boligen ble i kjøpekontrakten satt ytterligere ned til 385 000 kroner. Det sakkyndige vitnet Horn, som utarbeidet verdivurderingen, forklarte for lagmannsretten at prisen i verdivurderingen er noe av det laveste han har satt og at kvadratmeterprisen for boligen til den pris den er solgt for, er lavere enn for å føre opp garasje. Horn har ikke opplevd at det har blitt satt lavere kvadratmeterpris for bolig, verken generelt eller på Vega, enn det boligen ble solgt for.
At boligen er solgt som helårsbolig rokker heller ikke ved utgangspunktet om at selger ikke plikter å opplyse om at bestanddelene er fra byggeår og at det er benyttet datidens byggeteknikk. Det er ikke noe i veien for å benytte boligen til helårsbolig selv om den er uisolert og oppvarmingskostnadene dermed blir høyere.
Etter dette har lagmannsretten kommet til at det ikke foreligger brudd på selgers opplysningsplikt etter avhendingsloven § 3-7.
Om eiendommen lider av mangel etter avhendingsloven § 3-9 andre punktum
Boligen er som nevnt fra 1930-1940 og er i tråd med datidens byggeskikk ikke isolert. Det er ovenfor konstatert at det ikke er gitt opplysninger som tilsier at den var etterisolert og at boligen ikke for øvrig ble presentert slik at kjøper måtte forvente at den var etterisolert eller at han ville få opplyst at den ikke var det. At boligens gulv og vegger var uten isolasjon avviker dermed ikke fra det avtalte. Det er heller ikke tale om at boligen har skjulte skader, f.eks. skader etter vannlekkasje. Saken gjelder utelukkende at boligen har lavere standard enn dagens boliger på grunn av byggeår og byggeskikk. Som det fremgår ovenfor taler heller ikke verdivurderingen og kjøpesum for at boligen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med.
Lagmannsretten kommer på denne bakgrunn til at boligen ikke er i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene ellers.
Resultatet blir at X skal frifinnes.
Sakskostnader
Asbjørn Kåre X har vunnet saken og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på full erstatning av sine sakskostnader. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita Aage Henning X helt eller delvis for erstatningsansvar etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Advokatfullmektig X har lagt frem sakskostnadsoppgave pålydende 240 474 kroner inkl. mva. for lagmannsretten, hvorav salæret utgjør 115 600 kroner eks. mva. Kostnadsoppgaven omfatter utgifter til privatengasjerte sakkyndige og partens egne reise- og oppholdsutgifter, som også dekkes, jf. Schei mfl., Tvisteloven, Kommentarutgave, 2. utgave, side 721. X har ikke hatt innvendinger mot kravet, og lagmannsretten legger kostnadene til grunn som nødvendige og rimelige, jf. tvisteloven § 20-5.
Når lagmannsrettens resultat legges til grunn, jf. tvisteloven § 20-9 annet ledd, har ankemotpartene vunnet saken også for tingretten. Advokatfullmektig Xs kostnadsoppgave for tingretten var på 188 163 kroner inkl. mva, hvorav salæret utgjør 130 050 kroner eks. mva. X har ikke fremmet innvendinger mot kravet, og lagmannsretten legger kostnadene til grunn som nødvendige og rimelige, jf. tvisteloven § 20-5.
Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING
1.
Asbjørn Kåre X frifinnes.

2.
I sakskostnader for lagmannsretten betaler Aage Henning X 240 474 – tohundreogførtitusenfirehundreogsyttifire – kroner til Asbjørn Kåre X innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.

3.
I sakskostnader for tingretten betaler Aage Henning X 188 163 – etthundreogåttiåttetusenetthundreogsekstitre – kroner til Asbjørn Kåre X innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.